Strømkrisen har gitt en solid boost i installering av solpaneler.

I 2022 kom 7691 nye solanlegg på nett i Norge, noe som er mer enn en tredobling fra året før.

- Otovo doblet antall installasjoner de første tre kvartalene i 2022 i forhold til i 2021. Økningen er uten sidestykke. Sett sammen med at etterspørselen tredoblet seg, betyr det at ventetidene også økte kraftig i året som gikk. Dette er derimot i ferd med å bedre seg fordi utstyrsprodusentene har tilpasset produksjonen og det har kommet til mer kapasitet på installatørsiden, forteller Otovo-sjef Silje Gjeraker til Nettavisen.

Otovo er den største aktøren på privatmarkedet, men det er mange andre tilbydere.

Traff svært godt på tiden - så kom vinteren

Og timingen kunne knapt vært bedre. I sommer kunne solpanel-eiere smile hele veien til banken da solen skinte og strømprisene var rekordhøye. Overproduksjonen under sommerens ekstrempriser kunne selges rett tilbake til nettet, og pengene strømmet inn.

Men nå i vinter har mange sett ulempen. Norge har lange og fine dager på sommeren, men vinteren gir få soltimer. Dessuten står sola lavt på himmelen. Dermed er produksjonen lav når sola først er fremme.

I tillegg kan snøen legge seg på solpanelene, slik at det ikke blir strøm i det hele tatt når sola først kommer frem.

Det store spørsmålet: Lønner solceller seg?

Ifølge NVEs beregninger er solkraft til vanlige hustak den strømproduksjonsformen som har aller høyest investeringskostnad i forhold til strømmengde produsert, men blir slått av flytende havvind når det kommer til totale produksjonskostnader.

Samtidig er kostnadene når installasjonen først er på plass, nesten fraværende.

Hvor mye koster et anlegg?

Prisen for å installere solceller varierer en god del, og som det meste annet i samfunnet, har prisene steget noe den senere tiden.

Storleverandøren Otovo oppgir at typisk installasjonspris er 150.000 - 250.000 kroner. Det avhenger først og fremst av hvor stort tak du har som skal dekkes. Hvor mye strøm anleggene produserer, avhenger av en rekke forhold, inkludert vinkel og retning på taket, og ikke minst generelle solforhold.

- For mange vil det være lønnsomt med solcellepaneler, for noen vil det ikke være det. Nettopp derfor har Otovo bygget en nettside med en teknologi som gjør det utrolig mye enklere å vurdere eget hus og egnethet, sier Otovo-sjef Gjeraker.

Nettavisen har sjekket opp prisen ved to tilfeldig valgte eneboliger på Østlandet: En med et forholdsvis lite vestvendt tak og en litt større bolig med sørvendt tak.

Lite tak, vestvendt:

• Ifølge Otovos nettsider kunne man på det lille vestvendte skråtak montere 12 paneler.
• Disse ville kunne produsere 3400 kWh strøm i året.
• Prisen var 157.000 kroner. Alternativt en leasingavtale på 1199 kroner per måned i 20 år, eller 14.388 kroner i året.

Større tak, sørvendt:

• Ifølge Otovos nettsider kunne man på det store sørvendte skråtak montere 20 paneler.
• Disse ville kunne produsere 7400 kWh strøm i året.
• Prisen var 195.700 kroner. Alternativt en leasingavtale på 1507 kroner per måned i 20 år, eller 18.084 kroner i året.

I begge tilfeller får man tilbakebetalt noe fra Enova. Støtten avhenger av kapasiteten på anlegget.

Det er konkurranse i markedet. Vi har ikke sjekket om andre aktører tilbyr høyere eller lavere priser.

Forskjellen på disse to eksemplene er både størrelsen og retningen på taket. Generelt er det også slik at større anlegg gir deg mer igjen for pengene, fordi en del grunnkostnader kommer uansett hvor mange paneler du installerer. Ekspertene snakker om «smådriftsulemper» når anleggene blir små.

Vi har derfor også sett på en enda større løsning med 40 paneler på to ulike vinklede sørvendte takflater, og antatt årsproduksjon på 14.000 kWh.

Hvor mye produserer et anlegg?

Nøyaktig hvor mye strøm som vil produseres i løpet av anleggets levetid er litt usikkert.

Solceller blir mindre effektive over tid. Otovo selv opplyser om et tap på 10-12 prosent etter 30 år.

Ifølge Sintefs anslag blir solceller 0,5 prosent mindre effektive hvert år (degraderingsrate), mens NVEs anslag er 0,2 prosent. Otovos anslag ligger dermed omtrent midt i mellom.

Forutsetter vi at det holder i 30 år, gir det 95.000 - 99.000 kWh for det lille anlegget i levetiden, og 206.000-216.000 kWh for det store anlegget.

Hvor mye koster strømmen deg?

De to anleggene illustrerer godt at det ikke er en enkelt tommelfingerregel for hvor mye et slikt anlegg kan koste og produsere.

Hvis vi tar utgangspunkt i leasingprisen, blir strømkostnaden som følger:

• Lite tak, vestvendt: 14.388 kroner (per år) / 3400 kWh = 4,23 kroner per kWh
  
• Stort tak, sørvendt: 18.084 kroner (per år) / 7400 kWh = 2,44 kroner per kWh
  
• Stort tak med påbygg: 32.820 (per år) / 14000 kWh = 2,34 kroner per kWh

Enova-tilskuddet dekker litt over et år med leasing, og gir dermed «gratis» strøm den første perioden. Leasingperioden varer i 20 år. Etter det har anlegget antatt 10 års gjenværende levetid, og kan kjøpes ut for restverdien.

Til sammenligning er strømprisen for tiden rundt regnet 2 kroner per kWh før strømstøtte, inkludert nettleie og avgifter.

Tar man derimot utgangspunktet i kontantprisen, blir regnestykket mye mer komplisert. Den enkleste måten å regne er investeringskostnad fordelt på antatt total produksjon i løpet av levetiden på 30 år frem til 2053:

• Lite tak: 157.000 kroner / 99.000 kWh = 1,58 kroner per kWh (1,41 kroner ink enova-støtte)
• Stort tak: 195.000 kroner / 216.000 kWh = 0,90 kroner per kWh (0,79 ink enova-støtte)
• Stort tak med påbygg: 358.155 kroner / 397.000 kWh = 0,9 kroner per kWh (0,80 ink enova-støtte)

Dette er priser som ligger godt under dagens nivå. Men i dette eksempelet har vi ikke tatt hensyn til at beløpet i de fleste tilfeller enten må lånes, eller alternativt kunne blitt brukt til nedbetaling av gjeld. Eventuelt vedlikehold kommer også i tillegg.

Et lån på 157.000 kroner, med en snittrente på 4 prosent over 20 år, medfører drøyt 60.000 kroner i renter og gebyrer. Rentene kan du igjen trekke av på skatten, slik at ekstraregningen blir 47.000 kroner.

Strømpris er mer enn spotpris

Det er viktig å påpeke at kostnaden i disse regnestykkene ikke er sammenlignbar med spotprisen på strøm.

Siden du ikke trenger å betale nettleie på strøm som du produserer selv, er den reelle verdien på strømmen du produserer til eget forbruk den totale strømprisen du ellers ville måttet betale.

Det inkludert spotpris, nettleie, avgifter og strømstøtte (du får ikke strømstøtte for egenprodusert strøm).

Nettleien består av både en fast og variabel del. Den variable delen slipper du helt unna med strøm du bruker selv, og utgjør i dag ca 40 øre per kWh (Elvia).

I tillegg kan egenprodusert strøm redusere fastleddet i nettleien, men dette er langt mer usikkert. Fastleddet styres av perioden du bruker aller mest strøm i løpet av én time, noe som ofte ikke er når du produserer strøm selv.

Produserer du mer strøm enn du har behov for, noe de fleste vil oppleve på sommeren, kan du selge strømmen tilbake til nettet. Dette skjer automatisk, men prisen du får er dårligere. Den viktigste årsaken er at momsreglene gjør at du som privatperson ikke får moms for strømmen du selger.

Det finnes strømselskaper som Fjordkraft som har løsninger med «solkonto» hvor du kan spare opp strøm produsert på sommeren, og «bruke» det på vinteren. Da kan du «spare» opp en strømmengde på sommeren hvor prisen normalt er lav, og «bruke» strømmen i en dyr vintermåned - nesten som et batteri. Men også her får man ulempen av moms.

Ingen vet hva strømprisen vil være i fremtiden, og langt mindre 30 år frem i tid. De fleste ser derimot ut til å være enige i at prisene ikke skal helt ned på der de historisk har vært.

Huseierne: - Ikke for dem som har presset økonomi og kort horisont

Energipolitisk rådgiver Linda Østavik Öberg i interesseorganisasjonen Huseierne mener solceller i utgangspunktet er lønnsomt, men at det ikke er for alle.

- Det generelle svaret her er jo at solcellepaneler på taket er lønnsomt, men det som avgjør om det er en lønnsom investering for deg og din husholdninger er jo alltid lengden på nedbetalingstiden, sier hun.

- Lønnsomheten til solcelleanlegget må jo beregnes ut fra investeringskostnad og forventet inntjening. Samtidig vil jo produksjonen avhenge av anleggets effekt, årlig degradering, og solinnstråling på taket. Strømprisene spiller selvsagt også en viktig rolle her, påpeker hun.

Det avgjørende er at dette er en langsiktig investering:

- Å vente 20 år på at man skal gå i null er jo selvsagt lenge, men hvis anlegget lever i 30-40 år så har man jo i praksis gratis strøm når anlegget er nedbetalt, sier hun.

- Nettopp derfor anbefaler vi ikke sol på taket til dem som har presset økonomi og kort bohorisont, med hovedformål å raskt spare penger på strømregningen – til det er solpaneler en for stor investering. Men vi anbefaler alle som har mulighet til å legge solpaneler på taket om å gjøre det. Det er lønnsomt på sikt, og ikke minst fremtidsrettet. Om du selv flytter før det blir lønnsomt, så vil boliger med gratis strøm fra taket neppe være vanskelig å selge videre fremover, påpeker hun.

- Norge er blant de landene som kommer dårligst ut

I en lenger artikkel i Samfunnsøkonomen i 2021 ble det sett på hvor effektivt solpaneler var. Deres konklusjon var at Norge ikke er et særlig bra land å satse på sol.

- Blant de 70 største landene i verden regnet etter strømforbruk finner vi at Norge er blant de land som kommer dårligst ut både på utslippsreduksjon og privatøkonomi. Hovedgrunnen er at i Norge erstatter solstrømmen annen strøm som er uvanlig ren og forholdsvis billig, skrev forfatterne.

- Når vi verdsetter effekten på CO2-utslippet og justerer for tilskudd og avgifter, blir anleggets samfunnsøkonomiske verdi negativ i Norge og atskillig lavere enn den privatøkonomiske.